Forsideoppslaget i Adresseavisen 29. april har overskrifta «Vi har aldri sett en så krevende situasjon i skolen». I helga hadde klubben til Utdanningsforbundet ved Ila skole et debattinnlegg med tittelen «Hjelp oss, Kent!». Situasjonsbeskrivelsen i oppslagene er dessverre presis.
Enhetsskolen er i ubalanse. Elevene lærer mindre. Vold, uro og rusproblematikk øker, og flere opplever utenforskap. Forskjellene i samfunnet øker når det gjelder privatøkonomi og levestandard. Vi i Utdanningsforbundet Trondheim er sterkt bekymret for at det tilbudet som nå gis i skole og barnehage vil bidra til at den negative utviklingen akselererer, stikk i strid med det som var intensjonene bak utviklingen av enhetsskolen.
Samfunnsutvikling og demografi har skapt nye behov i offentlig tjenestetilbud. Vi har imidlertid rigget for full barnehagedekning, økt timetallet i skolen og lagt stadig flere ansvarsområder til skolene uten at finansieringen har økt tilsvarende. Oppvekstbudsjettet virker å være smurt utover en esende flate, i stadig tynnere lag. Enhetene får færre ressurser, og kvaliteten på tjenestene går ned.
Hjelp oss, Kent!
– Jeg er ansvarlig for sikkerheten til 454 elever. Når noen blir knivtruet i skoletida skaper det redsel
I barnehagene er sykefraværet skyhøyt, noe som må ses i sammenheng med underbemanning og stor arbeidsbelastning. Barnehagelærerne gis ikke tid til planlegging og samarbeid om den pedagogiske virksomheten, og tilbudet blir nå oftere rent tilsyn. Våre medlemmer som jobber på 1.–2. trinn rapporterer om flere utrygge barn og mer uro enn tidligere.
I skolene har kontaktlæreroppgavene blitt så omfattende at man ikke lenger har tid til å være en god faglærer. Nedprioritering av spesialpedagogisk undervisning, i kombinasjon med fravær av ekstra støtte i den ordinære undervisninga, har ført til at elevgruppene er så sammensatte at man legger undervisningen på et lavere nivå enn før. Tilbud om tilpasset undervisning og spesialpedagogisk hjelp uteblir. Forebyggende arbeid mot utenforskap og uro utgår. Relasjonskompetansen til lærerne har aldri vært høyere enn i dag, men man gis ikke rammer til å benytte den.
Utdanningsforbundet Trondheim har pekt på underfinansieringen over år. Vi opplever å bli møtt av lokalpolitikere som lytter, men pengene uteblir. Det sies at de store summene i kommende år vil gå til helsesektor og forsvar. Er det slik at vi som samfunn ikke har råd til å opprettholde skole- og barnehagetilbudet slik det er rigget for i dag? Da må vi ta grep.
Hvem oppdrar mitt barn?
Overforbruk i skolen, hva betyr det?
Vi må lage en skole som de unge mestrer og trives i
Lærere, skole- og barnehageledere jobber hver dag for å opprettholde et godt opplæringstilbud til byens unge, stadig i håp om at neste skole- og barnehageår vil bli bedre. I vinter kom i stedet beskjeden om at kommunen har et underskudd på 400 millioner som skal tas inn. Prosjektet «I balanse» innebærer kutt i de fleste tilbud og får dramatiske konsekvenser for våre mest sårbare brukere, for eksempel i barne- og familietjenestene. Kuttene vil også ramme ordinære elever/-barn, da kvaliteten på tilbudet reduseres ytterligere med enda smalere budsjett. Enda færre vil få et tilpasset opplæringstilbud, og enda flere vil falle utenfor fellesskapet. «I balanse» vil skape balanse i tallene, men setter samfunnet i økt ubalanse.
Utdanningsforbundet Trondheim krever at skole- og barnehageeier tar ansvar. Dersom vi ikke har råd til å gi et forsvarlig tilbud med dagens organisering må vi gjøre endringer. Tjenestetilbudet må ned i omfang, slik at vi sikrer god kvalitet på opplæringen og utdanningen av våre barn og unge. De er fremtiden.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!